Morgenbladet Topp 100: Tidenes beste norske plater #50 – presentert av Jenny Hval, musiker/forfatter

Det er fristende å tenke om Merriwinkle som jeg tenkte da jeg hørte den for første gang, som også var første gang jeg hørte fri improvisasjon på plate: Jeg trodde automatisk at begynnelsen av det første sporet ”Bittertiles” var en låtintro, tre musikere som er på vei fra galskap eller lek, og inn i noe mer strukturert (rytme og tekst) eller noe mer ambient. Det var slik jeg kjente til musikerne fra før, og det var slik jeg var vant til å lytte til musikk, uansett om det var poplåt eller Nordheim Transformed. Heldigvis ble ”Bittertiles” aldri en «låt». I stedet for låt, kom en plate som redefinerte hvordan jeg kunne tenke om musikk, samtidig som den var like lett å lytte til som å drikke et glass vann midt på natta: gjennomsiktig, skinnende, flytende, lett. Hør på titlene: ”Oldenworld”, ”Heylo”, ”Soleside”, ”Wobbler”, ”Flidis”, ”Tunk”, ”Mellodome” (osv). Der glir vannglasset ned, svelg, svelg, svelg, svelg.

Les hele teksten på mbtopp100.no. -- Sidsel Endresen forsetter i kjent improvisert stil. Dette er første gang Sidsel Endresen og Christian Wallumrød utgir en plate i duo-format. Duoen har også fått hjelp av Helge Sten (Deathprod) på flere av låtene. Sten er også co-produsent på albumet. Selv om musikken er improvisert faller den kanskje ikke inn i den vanlige kategorien av improvisert musikk. Platen inneholder en så stor variasjon av musikalske referanser at den ikke lar seg definere i noen genre eller stil.

NB! Omtalen refererer til CD-utgaven av dette albumet