Morgenbladet Topp 100: Tidenes beste norske plater #91 – presentert av Maja Ratkje, musiker

Einsteins hypotese om at masse og tid er relative, har utrolig nok latt seg teste og bekrefte. Jeg påstår ikke at den norske komponisten Bjørn Fongaard kan jevnstilles med fysikeren, men her finnes en parallell. På 1960-tallet, i en tid da de mest moderne komponistene arbeidet med å likestille oktavens tolv halvtonetrinn, startet Fongaard sitt eget, private forskningsprosjekt som endte opp med en 150-siders avhandling, N-toneuniverset, som åpnet for uendelige underdelinger av oktaven. Første skritt på veien var å inkludere kvarttoner, altså intervaller som ligger mellom halvtonetrinnene. Slik kunne tonaliteten åpnes og utvides. Og videre: Når skalatrinnene fjernes, kan man omtale tonehøydedomenet som et kontinuum med uendelige muligheter. En selvfølgelighet? Så klart! Bare se til folkemusikken. Men å ta konsekvensen av dette og komponere mikrotonalt på 1960-tallet, var radikalt.

Les hele teksten på mbtopp100.no.